Konkurranser

Aerobatics konkuranser kort forklart!

Mange kjenner til at det arrangeres konkurranser i kunstflyging, kanskje bedre kjent som aerobatics, eller bare akro. Men kun få vet hva disse konkurransene går ut på og hvordan de gjennomføres. Det hersker nok en ganske utbredt oppfatning blant det generelle publikum om at dette er en noe hårreisende aktivitet hvor den dristigste vinner (om vedkommende fullfører). Sannheten er en helt annen. Konkurranse aerobatics er i dag en sikker aktivitet takket være strengt regelverk og riktige holdninger blant utøverne. Nedenfor følger en kortfattet beskrivelse av aerobatics konkurranser.

Reglene for konkurranser lages og revideres av forskjellige nasjonale og internasjonale organ. I offisiell internasjonal sammenheng styres konkurransene av CIVA. Dette er aerobatics avdelingen til FAI. I CIVA utformes regelverket for verdensmesterskap og kontinentale mesterskap. Her konkurreres det bare i de to høyeste klassene. Disse reglene blir også i stor grad brukt i nasjonale mesterskap i de høyere klassene. Den største organisasjonen for konkurranse akro på et bredere plan er amerikanske IAC, International Aerobatic Club. Dette er aerobatics avdelingen til EAA. IAC administrerer et regelverk for konkurranser i flere vanskelighetsgrader, og reglene brukes på nasjonalt plan i mange lang verden over, også her i Norden. Noen land med store akro miljøer, for eksempel Frankrike og Russland, har egne organisasjoner og regelverk.

Felles for alle konkurranseklasser er at deltagerne flyr en sekvens av øvelser foran en samling dommere. Også felles for alle klasser er at øvelsene skal flys innenfor luftrommet definert av boksen. Boksen er et luftrom med størrelse på 1000 x 1000 meter i horisontalplanet. Toppen er 3500 fot eller 1000 meter (h.h.v. IAC og CIVA). Bunnen er avhengig av hvilken klasse det er snakk om.

Boksen – klikk for full størresle

Klassene

Det konkurreres i opptil 5 klasser:

Basic – den enkleste klassen. Klassen består av enkle øvelser som loop, roll, spinn og horisontale svinger. Øvelsene henger ikke sammen i en sekvens slik at man har mulighet til å ”samle seg” etter hver av dem. Minstehøyden er 1500 fot. Denne klassen er laget for å rekruttere og inspirere nykomlinger til å gå videre og å gi piloter som ikke har ambisjoner om å konkurrere på høyere nivå en mulighet til å delta. Den kan flys med alle fly som er godkjent for acro.

Sportsman – er første klassen hvor øvelsene flys i en sammenhengende sekvens. I tillegg til grunnfamiliene av øvelser innføres også kombinasjoner av disse, for eksempel en halv Cuban 8 som kombinerer loop og roll. Det flys en kjent sekvens, denne kan flys to ganger, eller man kan fly en fri sekvens med samme totale K-verdi (vanskelighetsgrad). Eventuelt flys det også en ukjent sekvens. Av fly kreves maskiner med en viss grad av ytelse. En Decathlon kan sies å være ideell for klassen, f.eks en Cessna Aerobat eller SAAB Safari vil slite.

Intermediate – innfører snap-roller og segmenter av vertikale roller oppover. Øvelsene er stort sett mer kompliserte enn i Sportsman, og segmenter med ryggflyging (-1g, men ikke negativ manøvrering) innføres også. Det flys en kjent, ukjent og fri sekvens. Her begynner vertikal ytelse å spille en viss rolle. Bensin- og oljesystem negativ g trengs også. En Decathlon vil her være brukbar, men marginal, en Pitts S-2A eller Cap 10 kan en si setter terskelen. (Det er endringer underveis med tanke på ytelseskrav i Sportsman og Intermediate, se slutten av artikkelen.)

Advanced – er et vesentlig skritt videre. Her kommer for første gang negativ-g øvelser og rolling turns. Sammensetningen av øvelser er mer komplisert enn i Intermediate. Snap-roller (kun postive) brukes hyppigere og det flys mer vertikale øvelser. Igjen settes større krav til fly. En S-2A er fullt gangbar, men for eksempel en Extra 230 eller Yak 55 vil være mer konkurransedyktig. Et rimeligere, men mindre konkurransedyktig alternativ, er en Pitts S-1S. I internasjonale konkurranser etter CIVA’s regler settes begrensninger på flyene for å unngå en trend mot ekstremt avanserte og følgelig dyre maskiner.

Unlimited – er som navnet indikerer den høyeste klassen det konkurreres i. Negative snap-roller, tailslides og vertikale snap-roller oppover introduseres. Det flys mange kompliserte vertikale øvelser. Kort sagt, alle øvelseskombinasjoner (over 15000) som kan settes sammen ut fra CIVA’s aerobatic-katalog kan brukes. Unlimited er et langt skritt opp fra Advanced, og vil i praksis bare kunne utøves seriøst om en har sponsorstøtte (eller unormalt mye penger) og mye tid tilgjenglig. Her kreves fly som ligger utenfor budsjettet til de fleste (sameie kan være en mulighet). I øyeblikket ser CAP 232, SU-26/31 og Edge 540 ut til å dominere.

I de forskjellige klassene flys flere sekvenser:

Den kjente sekvensen settes sammen og publiseres hvert år av IAC og CIVA. Pilotene kan trene så mye de har tid og anledning til.

Den fri sekvensen settes sammen av hver enkelt pilot etter gitte regler og må godkjennes av en dommer før den kan brukes i konkurranser.

Den ukjente sekvensen blir satt sammen under hver enkelt konkurranse og offentliggjøres kun 18 timer før den skal flys. Det er ikke anledning til å trene på forhånd. Som regel kan deltagere og eller lag komme med forslag til øvelser som skal inkluderes.

I tillegg blir det i Unlimited fløyet en 4-minutters fri sekvens hvor resultatet holde separat fra resten av konkurransen. Her hva som helst lov innen innenfor en tid på 4 minutter. Det forekommer mange ”ville” og kreative øvelser. Bedømmelsen gjøres ved en helhetsvurdering av flygingen og det gis straffepoeng for tid over eller under 4 minutter. Dette er nok den mest publikumsvennlige delen av konkurransen.
Øvelsene og sekvensene

FAI Aerobatic Catalog inneholder grunnfamiliene og alle kombinasjoner av øvelser som kan benyttes i konkurranser. Dagens katalog er basert på den tidligere Aresti-katalogen, navngitt etter Spanske Jose L. Aresti som utviklet symbolene og sammensetningsmetodene for øvelsene. Katalogen er delt opp i ni manøverfamilier:

1. Linjer og vinkler
2. Svinger og rolling turns
3. Kombinasjoner av linjer
4. Spin
5. Stall turns (hammerheads)
6. Tailslides
7. Looper og åttetall
8. Kombinasjoner av linjer, vinkler og looper
9. Roller

I hver familie er det et stort antall variasjoner. Hver av disse har sin K-verdi. Denne verdien angir vanskelighetsgraden. Øvelser kan settes sammen av øvelser fra grunnfamiliene og K-verdien på hver av segmentene blir summert. Rundt 15000 kombinasjoner er mulig. Det stilles krav til sekvensene at de skal inneholde et minimum av ulike grunnfamilieøvelser for i gi variasjon. Scoren en dommer gir på en øvelse blir multiplisert med K-verdien på øvelsen. På den måten teller vanskelige øvelser mer enn enkle for totalresultatet. Prøv å gjenkjenne de forskjellige familiene i eksemplene som er illustrert.

Hver av øvelsene har symboler, først tegnet av Aresti. Disse symbolene er og sammensetningen av dem er laget for å vær lett lesbare og entydige. Derfor flys ikke øvelsene alltid eksakt som de er tegnet. For eksempel behøver ikke det som tegnes som en vinkel flys som en skarp knekk. Kravet er at det skal trekkes en rett linje mellom radiene. Størrelsen på radiene er fri ( i noen øvelser må de være like). Se illustrasjonen som viser en del av de vanligste symbolene.

Eksempler på manøvre – klikk for full størresle

Eksempel på sekvens med tilhørende K-verdier – klikk for full størrelse
Bedømmelsen

Sekvensen bedømmes etter faste kriterier. Hver enkel øvelse gis en karakter fra 0 til 10 med 0,5 poeng gradering. Presisjon er hovedsakelig hva som ligger til grunn for poenggivingen. For eksempel trekkes 1 poeng for hver 5 grader en øvelse fraviker fra foreskrevet geometri. En roll som stopper 5 grader for tidlig og 5 grader ut av kurs vil maksimalt kunne oppnå 8 poeng. Ellers gjelder kriterier som generell ”smoothness”, plassering av øvelseskomponenter på linjer, størrelsesforhold på radier, konstant roll-rate, o.s.v. Noen øvelser, for eksempel en loop, må ende på samme høyde som den begynte, andre, eksempelvis en stallturn, behøver ikke å gjøre det. Dette er noe en ofte kan eller må benytte seg av for å vinne bevegelsesenergi. Noen øvelser, for eksempel en Immelmann må jo nødvendigvis ende høyere, dette kan være fint for å få av farten før et spinn. Dersom en øvelse akkumulerer mer enn 45 grader feil, flys i gal retning på X-aksen eller i sin helhet flys utenfor boksen, gis 0 poeng.
Det gis også en karakter for hvordan hele sekvensen posisjoneres i boksen. Dersom sekvensen avbrytes for å vinne høyde eller av andre årsaker som ikke skyldes tekniske problemer, trekkes et antall poeng. Størrelsen på trekket avhenger av hvilken klasse det gjelder. For å oppfordre til sikker flyging er trekket ganske ”billig” i de lavere klassene. Det trekkes også poeng for flyging under minstehøyden. Skjer dette Basic eller Sportsman gis hele sekvensen 0 poeng.
Hver deltagers poengsum fra samtlige dommere blir kjørt gjennom en beregningsmodell, det såkalte TBLP-systemet (forkortelse for eternavnet på opphavsmennene). Dette er en statistisk utjevnings-software utviklet for å luke ut dommere som gir skiller seg ut ved å gi enkelte deltagere poeng som avviker i stor grad opp eller ned fra snittet. Ulempen med systemet er at det vil virke mot sin hensikt dersom en stor del av dommerne dømmer feil eller partisk. Derfor er det i internasjonale konkurranser krav om antall nasjonaliteter blant dommerne. En del dommere blir også luket ut i løpet av konkurransen.
Status og fremtidsutsikter

I internasjonal sammenheng arrangeres i dag VM og EM i både Unlimited og Advanced. Advanced har kommet til i denne sammenheng i de senere år på grunn av det ekstreme nivået på flymateriell og vanskelighetsgrad i Unlimited. Utviklingen har gått fort, Advanced er i dag omtrent like krevende som Unlimited var for ikke så veldig mange år siden. Selv om det er restriksjoner på flyene som brukes i Advanced ( i første rekke motor under 260 hk eller spesielt godkjent av CIVA) begynner det også her kostnadsnivået å bli for høy for de fleste, både fordi det utvikles optimaliserte og dyrere fly innenfor rammene av regelverket, og fordi flyhold generelt blir stadig dyrere. Dette har forplantet seg nedover i de andre klassene. Selv i Sportsman er det vanlig at det flys maskiner som i ytelse (og pris) langt overgår hva klassen er myntet på. Dette har i sin tur ført til at sekvensene har ”sklidd ut” fordi man har antatt at deltagerne flyr stadig mer høyverdige fly. Sportsman bør i utgangspunktet kunne flys fullt konk rransedyktig med en 115 hk Citabria. I fjorårets Sportsman-sekvens var dette helt umulig. Dette gjenspeiler seg i redusert rekruttering (dette er speielt synlig i USA hvor deltagermassen er tilstreklig stor til man kan følge trenden).
IAC så imidlertid hvor det bar av sted, og årets Sportsman og Intermediate er vesentlig forenklet og basert på en h.h.v. en Citabria og en Standard Decathlon. Basic skifter navn Primary, og spinn blir tatt ut av klassen. Dette fordi mange fly som er godkjent for enkel aerobatics ikke er godkjent for eller egnet for ”intentional spins”. På denne måten håper man å kunne bedre rekrutteringen. Kanskje det hadde vært en ide med en klasse for små lette (og rimelige) maskiner som for eksempel Rans S-9? Man kommer da ned på et kostnadsnivå hvor mange har anledning til å delta. Dette vil også kunne bevirke at flere får øynene opp for hvor fantastisk aerobatics er og dermed prioriterer tid og økonomi slik at de avanserer til mer avanserte fly og klasser.
Vi ser også en annen utvikling i toppsjiktet av aerobatics som er kontroversiell og lett kan bli farlig (om den ikke allerede er det). I et forsøk på å gjøre sporten mer attraktiv for publikum og derved også bringe mer penger inn i den arrangeres det årlig en serie mesterskap rundt i verden med en Sveitsisk klokkeprodusent som sponsor. Dette legges opp som en oppvisningskonkurranse, og det oppfordres til dels til å utføre til dels halsbrekkende ”stunts”, som for eksempel å fly under broer. Mange av de seriøse konkurransepilotene på toppnivå tar avstand fra arrangementet. Det var et havari i fjor, heldigvis ikke med dødelig utgang, men det er nok kun et spørsmål om tid dersom det fortsetter i samme spor.
For at sporten skal overleve på sikt tror jeg det viktig at man satser på ”gressrotplanet” og konkurranseformer der utførelsen teller mer enn hestekrefter og kullfibervinger. Kostnadene øker hele tiden, derfor blir det færre og færre som har råd til fly av den typen trenden har gått mot de senere årene. Derfor er det bra at IAC har tatt dette til følge i årets sekvenser.
Til slutt vil jeg bare oppfordre alle som er interessert i aerobatics å melde seg inn i Aerobatics Club of Norway som er en NAK klubb og IAC-chapter.

Reklamer